Teknologi

Skrogvaskeanlegget er basert på mekanisk børstevask som vasker av begroing, og vaskevannet føres til land for rensing. Det tilføres ingen virkestoffer, og børstesystemet er sikret mot lekkasje av vaskevann til omkringliggende vann og sedimenter.

Besøk gjerne det nye anlegget etter åpning 2020

Pilotanlegget vil bli plassert hos Grundvik Marina, Tofte i Hurum våren 2020.

Generelt kan båter fra 25 fot skrogvaskes. Øvre grense for skrogvask av båter i pilotanlegget er satt til 45 fot og maksimum 4,5 m bredde. Fremtidige skrogvaskesystemer vil kunne tilpasser tilgjengelige arealer i båthavnen, og skal da kunne vaske fritidsbåter og profesjonelle båter opp til 60 fot.

Det forutsettes av båter som skal vaskes er normalt godt vedlikeholdt. Selv om anlegget kan håndtere skrog med rur, vil vi i pilotfasen måtte avvise undervannskrog med vesentlig mye rur.

Det vil i pilotfasen være begrensninger på vaskekapasitet, samt at ikke alle områder av undervannskroget vil kunne vaskes til det fulle. Båter med doble aksler og faste propeller, vesentlig utstikkende påmonterte gjenstander, samt større anordninger som understøtte til badeplattformer, er områder man ikke kan forvente vasket. Dette både på grunn av båtens sikkerhet, og at anlegget er i testfase. Det vil også være begrensninger for flerskrogsbåter, samt båter som i skrogform avviker fra normalskrog for fritidsbåter.

 

Et globalt marked

Markedet for skrogvaskeanlegg kan overordnet deles inn som følger:

  • Fritidsbåteiere som medlem av båtforeninger med servicefasiliteter
  • Fritidsbåteiere som benytter marinaer som profesjonelle tjenesteleverandører
  • Proffmarkedet (offentlige og private)

Det profesjonelle markedet gjelder kommersielle og statlige båter, små ferger, Los, SAR, politi, oppdrettsnæringen og andre båter opp til 60 fot.  

Myndigheter

Klima- og miljødepartementet (KLD) ga Miljødirektoratet (MD) tidlig i 2017 en presisering av tidligere oppdrag vedrørende tiltaksvurderinger mot marin forsøpling og mikroplast. Under overskriften Oppdrag om oppfølging av tiltaksvurdering for mikroplast er følgende beskrevet:            

Forskrift om forurensning fra småbåthavner
Miljødirektoratet bes om å utrede tiltak for å redusere forurensning av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner ved blant annet å utrede mulighetene for å stille forskriftskrav til drift av småbåthavner over en viss størrelse, inkludert oppsamling og rensing av avrenning fra spyleflater.

Svaret fra MD ble oversendt KMD 04.12.2019 og viser en omfattende gjennomgang av problemstillingen.

  • MD har utredet hvordan en forskrift som regulerer utslippene av miljøgifter som kobber, sink og mikroplast kan omfatte småbåthavner, opplagsplasser, slipper og liknende virksomheter som har infrastruktur for overflatebehandling av fritidsbåter kan innrettes.
  • Kobberutslippene fra småbåthavnene er på linje med utslippene fra landbasert industri og impregnert trevirke, men de er små sammenlignet med oppdrettsnæringen.
  • MD mener at en eventuell forskrift bør stille krav til oppsamling og rensing av forurenset spylevann fra fritidsbåter. Det må også vurderes hvilke krav som skal stilles til prøvetaking av renset spylevann for å overvåke effekten. Videre bør det vurderes om og i så fall hvilke krav som skal stilles til oppsamling av avvirket og overflødig materiale som stammer fra andre former for vedlikehold, slik som pussing og skraping.
  • MD peker på behov for en differensiert regulering, og mener at en forskrift bør legge opp til en regulering av større anlegg med en nedre grense på 100 fritidsbåter. Samtidig kan nye krav føre til et skifte mot færre og større småbåthavner i sårbare eller belastede områder.
  • I TILTAKSVURDERINGEN oppsummerer MD tre typer tiltak som kan begrense utslippene fra småbåthavner og fritidsbåter:
  1. Tiltak som fanger opp og renser forurenset spylevann og avskrap (Eksempel: Spyleplass med rensing på land)
  2. Tiltak som helt eller delvis reduserer bruken av bunnstoff (Eksempel: Vaskeanlegg med rensing for båter i sjøen)
  3. Tiltak som tar bort utslipp av mikroplast og miljøgifter (Mekanisk og hydraulisk fjerning av forurenset grunn og sedimenter)
  •   Støtte til alternative løsninger. MD peker på at for å stanse utslippene av forurensning og mikroplast når fritidsbåtene ligger i vann uten at skrogene blir begrodd, vil den beste løsningen være om det kan utvikles alternativer til dagens bunnstoff som ikke lekker ut helse- og miljøskadelige stoff eller som ikke avgir mikroplast. Siden det ikke finnes slike produkter i dag, kan det være en mulighet å gi økonomisk støtte til forskning og utvikling av miljøvennlige produkter for å forhindre begroing.

 

Marine Pro tolker svaret fra MD som positivt for vårt utviklingsprosjekt av skrogvaskesystemet hullwasheco®. Vårt flytende skrogvaskeanlegg representerer både et tiltak som helt eller delvis reduserer bruken av bunnstoff ved å hindre at båtskrogene blir begrodd, og det sørger for at helse- og miljøskadelige gifter ikke lekker ut, samt at mikroplast ikke blir avgitt til sjøen.   

Omtrent halvparten av alle fritidsbåter antas å ha behov for antibegroingstiltak. Omtrent halvparten av disse egner seg for flytende skrogvaskeanlegg.